NOTHING TO LOSE

Om verden har bestemt seg for å hate meg, er det helt greit. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg tar i bruk denne bloggen, men jeg tror jeg er litt sånn drittlei blogg.no. Uansett, verden hater meg. Jeg har en følelse av at jeg kommer til å få stryk på mattetentamen. Jeg kan ikke matte. "Vurdert å få deg sjekka hos ppt for dysleksi?" Ja, men poenget er bare det at jeg har 5-6 i norsk og 1-2 i matte. Jeg vet at det går an å ha kalkuleksi, men jeg syns det er rart at jeg av alle skal ha muligheter for å ha kalkuleksi! Jeg mener, jeg kan virkelig matte, om jeg gidder. Jeg tror det hele skyldes at jeg ble rimelig stygt mobba av en lærer i to år, og derfor droppa å gjøre matte, pluss at vi fikk for mye lekser i matte i åttende, dette førte til at jeg ble heller motløs og ikke orket å gjøre mer enn tre av oppgavene. Jeg tror du tar poenget rimelig bra.

Jeg vet ikke hva mer jeg bør få frem, men jeg prøver å kludre ned frustrasjonen min. Men jeg får det ikke til! Hvorfor sitter jeg her, egentlig? Klokka er halv åtte, jeg stikker innom butikken på vei til skolen, hamstrer cola og farris til mattetentamen og kanskje en sjokolade. Jeg ser ikke at jeg har en vesentlig grunn til å være ulykkelig. Jeg er bare så vanvittig skolelei, jeg skjønner ikke hvorfor jeg egentlig tenker på å begynne på videregående til høsten, når jeg er så lei av skole at jeg dør litt inni meg hver gang vi har matte, naturfag, spansk eller gym. Jeg hater det. Det er en grunn for at jeg valgte yrkesfag neste år, skjønner dere. Jeg kan bli forfatter senere, jeg trenger ikke å presse meg til det ytterste teoretisk nå som jeg er drittlei skole og teori.