I WOULD END MY DAYS WITH YOU

Jeg tenkte jeg kunne fortelle dere littigranne om Almira, som dog er min hest og min aller beste venn, nei, jeg er ikke ensom. Hvis det er det dere tror. Jeg var 12 år da jeg fikk vite at jeg skulle få hest. Og hele livet mitt har jeg drømt om å få egen hest. Jeg hadde ingen venner på den tiden, så jeg var veldig ensom, jeg satt for det meste stille og jeg ble ganske stygt mobbet på skolen, så jeg trengte en venn. Jeg hadde ikke peiling på hester, jeg kunne ikke en dritt, jeg trodde jo det var slik at alle hester var kjempesnille og beskyttende, men det var fordi jeg ikke hadde peiling på hvordan ett vennskap fungerte.

29. August 2005 er en dag jeg for alltid kommer til å huske. Almira minte meg om ei hulder der hun gikk ned rampen på hestehengeren, det var natt og jeg var skamtrøtt, men jeg måtte vente på Almira, jeg måtte se henne. Almira er det vakreste jeg noen gang har sett i hele mitt liv, hun tok bokstavlig talt hjertet mitt første gangen hun så på meg og jeg følte noe helt spesielt i forhold til henne. Noe jeg aldri hadde følt i forhold til noen hest før eller menneske for den del. Jeg levde på en rosa sky i omtrent en uke, ikke egentlig, for vi kjempet mot Almira, fordi hun strittet i mot alt vi gjorde og det gjorde meg relativt oppgitt, ei jente kom og hadde sin egen hest hos oss for at Almira skulle få selskap, så vi stakk ut på tur sammen. Helt til jeg falt av og fikk "skrekken", jeg turte ikke å ri mer.

Jeg trodde det. Så jeg tilbragte dagevis i stallen. Vel, nei. Jeg var veldig deprimert på den tiden. Så jeg satt mye inne på pceen og lot Almira drive dank ute. Jeg ville jo bare at ting skulle fungere hvertfall ett sted, når det ikke fungerte på skolen. Det gikk en stund hvor vi var mellom barken og veden, skulle vi beholde henne, måtte vi jobbe mye med henne, hun var jo bare 3 år. Ei dame ved navn Siv O. Kom og hjalp oss etterhvert, det var avgjørende for at vi skulle gidde å ha den hesten, hun fikk øynene mine opp for horsemanship, virkelig! Vi kjøpte Almira fordi vi bestemte oss for å gi henne en sjanse, og jeg innså hvor mye hun egentlig betød for meg da jeg så en annonse på finn.no om en fjording ved navn Almira til salgs, vi hadde jo være i tvil om hva vi skulle gjøre, så tidligere eiere hadde lagt henne ut for salg igjen!! Jeg husker enda disse ordene pappa sa da det var gått ett halv år: "Hvis ikke du vil ri den hesten, må vi selge henne!" Det ga meg ett kick, og det begynte med at jeg red mens pappa leide meg. Jeg hadde vunnet over frykten min. Det er helt jævlig å ikke stole på hesten sin, det skal jeg love dere!

Den hesten vi hadde hos oss ble sendt vekk, fordi eier ikke fulgte opp. Da ble alt mye bedre for Almira og jeg. Og jeg var så utrolig stolt første gang jeg turte å ri på tur aleine, jeg strålte over hele meg og jeg følte virkelig at jeg hadde vunnet over meg selv der jeg satt. Og ja, jeg falt av en del ganger, det må jeg si. Og det var en lang vei å gå før vennskapet vårt var gjensidig, vi kjempet hele tiden om hvem som skulle bestemme. Almira gav meg selvtillit og styrke, jeg husker alle årene med Almira, mens årene på skolen er som en grøt i hodet mitt, nå og da dukker bildet av en og annen scene, men det er Almira jeg husker mest! Hvordan vi kjempet mot hverandre de første årene, til nå, hvor vi er ett. Jeg husker at salen ikke passet etter en stund og at jeg derfor begynte å ri henne barbak, det gikk mye bedre, selv om jeg fremdeles datt av, gjorde hun ingen forsøk på å kaste meg av lenger. I jul for noen år siden møtte jeg datter av tidligere eier som kunne fortelle det at Almira var født ute og at det forklarte skyheten hennes, for det hadde hun alltid vært, og hun kunne også fortelle at Almira var utrolig harmonisk nå og at det var bra, for det hadde hun ikke vært før, så noe har jeg gjort riktig?

Vi har en utrolig lang historie. Jeg deler en liten bit med dere. Og jeg vet at Almira er den beste vennen jeg noen gang har hatt og kommer til å få, fordi vennskapet vårt er 100% gjensidig, og i år har vennskapet vårt blitt bedre enn noen gang. Almira har min fulle respekt, for klokere hest finner du ikke! Og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk en sjanse hos henne, for du veit kanskje at treåringer lett kan bli ødelagt ved feilbehandling, men Almira er ikke ødelagt at all.. Almira reddet livet mitt for 4 år siden, og det er jeg henne evig takknemlig for!